EXTINCTION SOUNDS (av Sigurd Hole ble) ble bestilt av og urfremført under festivalen TronTalks 2023. Verket handler om lyden av naturen, og hvordan den stilner hen i takt med tap av biologisk mangfold. Musikken er en vidunderlig blanding av insektlignende strykere, sauebjeller og et underfundig gammelanorkester, hvor det dukker opp alt fra improvisasjon over grafiske strukturer til orkestrert menneskepust, Steve Reich-aktig minimalisme, preparert piano og et japansk haikudikt. En rød tråd gjennom verket er en langsom dekonstruksjon av et melankolsk tema som aldri kommer helt i mål i sin melankoli, lik spredte rester av en ufullendt pastorale. Naturen som et objekt bortenfor mennesket, en utspent kanvas vi kan betrakte på avstand, smuldrer langsomt opp i en virkelighet hvor økologisk bevissthet gjenvinner en stadig større plass i våre sinn.
BAKGRUNN FOR VERKET I 2020 komponerte Sigurd Hole bestillingsverket Roraima for Oslo World. Roraima ble utgitt på plate i 2022 til strålende kritikker rundt om i verden, og vant samme år den høythengende tyske kritikerprisen Preis der deutschen Shallplattenkritik. Musikken var blant annet inspirert av lyden av regnskogen i Amazonas og den amerikanske lydbildeøkologen Bernie Krauses arbeid, og anvender utdrag fra Krauses enorme samling feltopptak av ulike habitat verden over. Opptakene, som er laget gjennom de siste 50-60 årene, dokumenterer lyden av utryddelse. Naturen stilner sakte hen, ikke bare i Amazonas men over hele verden - også i Norge.
Extinction sounds viderefører denne tematikken satt inn i en lokal sammenheng, med utgangspunkt i komponistens minner av lyd fra naturen og seterlivet i Østerdalen.
Et av de sterkeste minnene jeg har av lyd er fra setra i Rendalen. En summende og yrende symfoni av insekter, ispedd fuglesang, sildrende vann og sauebjeller. Lyder jeg kan gjenkalle for mitt indre øre med største letthet, lyder som vekker mange ulike følelser. Hva har skjedd med disse lydene siden den gang? Og hvor godt er det egentlig mulig å erindre en slik opplevelse av lyd? Kan jeg regne med at det jeg hører i dag er omtrent det samme som for 35 år siden, eller har noe forandret seg? EXTINCTION SOUNDS ble delvis komponert under et lengre arbeidsopphold på setra sommeren 2023. Verket henter en direkte inspirasjon fra lyden av naturen der oppe slik den er i dag, og har samtidig en dialog med mitt minne av denne lyden slik jeg husker den fra barndommen. Samtidig utforsker «Extinction sounds» lydens flyktige karakter som et viktig kompositorisk virkemiddel. Enhver lyd, og vår opplevelse av den, opphører i samme øyeblikk som den oppstår og kommer aldri tilbake akkurat slik den var. Men vi bærer for alltid med oss minnet av lyden.
Piano: Jon Balke (Ayumi Tanaka er vikar på Hamar)
Klarinett og saksofon: Torben Snekkestad
Fiolin: Sara Övinge
Bratsj: Bendik Bjørnstad Foss (Henninge Landaas er vikar på Hamar)
Cello: Tanja Orning
Perkusjon og melodisk slagverk: Anders Kregnes Hansen
Kontrabass: Sigurd Hole